Kommunens vedtak og planlegging

Dette skal kommunen fatte vedtak om

I svaret på anmodningen om bosetting i 2023, ber vi om at dere tar hensyn til følgende:  

• Kommunen fatter vedtak om bosetting på bakgrunn av IMDis anmodning. Vi oppfordrer til å fatte vedtak i tråd med tallet det er anmodet om.  
• Det må komme tydelig fram av vedtaket hvor mange flyktninger kommunen vedtar å bosette i 2023.  
• Kommunen vedtar hvor mange flyktninger de kan ta imot, ikke hvem. Kommunene kan med andre ord ikke stille krav til flyktningenes nasjonalitet eller familiesituasjon. Det eneste kommunen vedtar spesifikt er hvorvidt de vil ta imot enslige mindreårige eller ikke. 
• Vedtaket må ikke inkludere familiegjenforente eller inneholde andre reservasjoner.  

• Vi ber også om en vurdering av hvor mange flere flyktninger (hvor av også enslige mindreårige) kommunen potensielt kan bosette i 2023 dersom behovet øker. 
• Vi ber om en vurdering fra kommunen av hva som skal til for å opprettholde en høy kapasitet for bosetting i kommunen.  

Frist for å svare på anmodningen er 31.1.2023. 

Dersom fristen ikke kan møtes, ber vi om tilbakemelding om når saken skal behandles i kommunen. Vi legger til grunn at bosettingen i kommunen kan fortsette i påvente av politisk behandling i kommunen. 

Slik registrerer kommunen vedtaket 

• Kommunen må sende vedtak om bosetting til post@imdi.no, med kopi til KS (nina.gran@ks.no) og fylkeskommunen. 
• Kommunen må registrere vedtakstallet i IMDi sitt system for bosetting (IMDinett). 

Slik planlegger kommunen for bosettingsarbeidet

IMDi sender forespørsel til kommunen om å ta imot konkrete personer fortløpende, og så snart flyktningene har fått status som bosettingsklare. 

Behovet for bosetting, som definert i anmodningen, gjelder for hele året. 

Med god planlegging kan kommunen sørge for å skaffe nok boliger og legge til rette for et likeverdig tjenestetilbud til flyktninger. 

Dette er viktige momenter for kommunens planlegging for bosettingsarbeidet: 

• Kommunene får ulike tilskudd når de bosetter flyktninger. De største utgiftene kommer de første årene etter bosettingen. Jo raskere flyktningene blir selvhjulpne, jo større andel av tilskuddene går rett til kommunen. 
• Oversikt over hvor mange boliger som er tilgjengelige, både kommunalt og på det private utleiemarkedet, og hvor mange boliger til flyktninger som må skaffes. 
• Kapasitet i flyktningtjeneste og voksenopplæring. 
• Kapasitet i barnehage, skole, helsetjenesten, barnevern og tolketjenesten. 
• Behovet for arbeidskraft i regionen, og hvilke bransjer som har de største behovene. 
• Muligheter for interkommunalt samarbeid for å gjennomføre introduksjonsprogram og språkopplæring, eventuelt muligheter for å kjøpe disse tjenestene fra private. 
• Muligheter for å samarbeide med lokalt næringsliv, grunnskole og videregående skole når man bygger opp introduksjonsprogrammet, for eksempel ved bruk av lokale utviklingsverksteder. 
• Muligheter for samarbeid med frivillige organisasjoner om diverse tiltak som kan bidra til å integrere flyktningene i lokalsamfunnet (språkopplæring, fritidsaktiviteter, flyktningguider etc.) 

La tallene hjelpe deg med å planlegge! 

Hvor mange flyktninger har din kommune bosatt de siste årene? Hvor mye har kommunen fått i tilskudd? Hvordan står det til med sysselsetting og levekår blant ulike grupper innvandrere i kommunen? Svar på dette og mye mer får du på IMDis statistikkside. Her kan du også sammenligne din kommune med andre kommuner.