Informasjon til kommuner som ikke har bosatt de siste årene

Sist oppdatert: 14. juni 2022

Kommunen skal gjennomføre et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet. For å lykkes med dette, må hele kommunens tjenesteapparat bidra. Det handler om bolig og bosetting, opplæring og introduksjonsprogram, men også andre tjenester i kommunen som helsetjenester, barnehageplasser og skoletilbud.

Vi har her samlet noe informasjon og lenker til aktuelle nettressurser for kommuner som ikke har bosatt flyktninger på en stund.

Lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Ikrafttredelse 15.06.2022 (lov 35)

Midlertidige endringer for å håndtere en situasjon der et høyt antall fordrevne fra Ukraina kommer til Norge for å søke beskyttelse er oppført i nytt kapittel 6A i integreringsloven: Midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34.

De vedtatte endringene innebærer at regelverket for personer som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 avviker fra integreringslovens bestemmelser på en rekke områder. De mest sentrale endringene er oppført i informasjonen under. 

For fullsteding lovtekst, se Lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (Lovdata)

Om bosetting av flyktninger

Nyttig informasjon til kommunene om bosetting finner dere våre nettsider om bosetting. Her finner dere også informasjon om tilskudd, veiledere og annet nyttig materiale.  

Kommunen skal gjennomføre et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet. Her er noen sentrale punkter:

Bosettingsprosessen 

Bosettingsprosessen består av flere deler: anmodningsprosessen, kartlegging og fordeling av flyktninger til kommune. I anmodningsprosessen forespør IMDi kommunene om et visst antall flyktninger basert på prognoser. Personer som skal bosettes i kommunen kartlegges, - både for å kunne ivareta prinsippet om treffsikker bosetting og for å kunne bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov (se mer under opplæring). IMDi forespør kommunen om bosetting av aktuelle flyktninger gjennom fagsystemet IMDinett. Her får kommunene anonymisert informasjon om den enkelte før kommunen besvarer fordelingen 

Anmodning 

I førsteomgang sender IMDI en såkalt anmodning om bosetting til den enkelte kommune, der vi ber kommunen om å bosette et gitt antall flyktninger. 

Deretter vedtar kommunen hvor mange de kan ta imot. I de fleste kommuner bestemmes dette tallet av kommunestyrene. Kommunen må sende sitt vedtak om bosetting til IMDi og registrere vedtaket i IMDinett, som er IMDis bosettingssystem. Kommunen vedtar kun hvor mange flyktninger de kan ta imot, ikke hvem. Kommunene kan med andre ord ikke stille krav til flyktningenes nasjonalitet eller familiesituasjon. Det eneste kommunen vedtar spesifikt er hvorvidt de vil ta imot enslige mindreårige eller ikke.  Vedtaket sendes til IMDi via post@imdi.no Se mer informasjon om anmodning her: Slik får flyktningene sin kommune. 

Med flyktninger menes her personer som har fått innvilget oppholdstillatelse av UDI, og som har en tillatelse som danner grunnlag for bosetting.  

De som skal bosettes

For å bosettes gjennom avtale mellom kommunen og IMDi, må man ha en oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosetting. Personer med innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse er i denne gruppa.  

  • Overføringsflyktninger kommer direkte fra utlandet og bosettes i en kommune uten å være innom mottakssystemet: Bosetting av overføringsflyktninger. 
  • Mottaksbeboere: Bor på et asylmottak og bosettes i kommunen etter fordeling fra IMDi:  
  • Privatboende: Enkelte befinner seg utenfor mottakssystemet mens de venter på sin søknad om oppholdstillatelse. De må selv ta kontakt med IMDi for å søke om bosetting med offentlig hjelp: Privatboende. 
  • Enslige mindreårige: Enslige mindreårige under 15 år bor på omsorgssenter i regi av Bufetat og bosettes også av Bufetat. Enslige mindreårige over 15 år bor på egne asylmottak og bosettes deretter av IMDi. Noen enslige mindreårige kommer også sammen med følgeperson. Dette kan være tante, søsken eller andre. Bosetting av enslige mindreårige flyktninger. 

Det er frivillig for flyktningene å takke ja til tilbud om bosetting. Om en flyktning takker nei så mister vedkommende rett til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad og må da klare seg på egenhånd uten økonomisk støtte fra det offentlige. Personer som ikke ønsker å bli bosatt med offentlig hjelp omtales ofte som selvbosettere, eller bosatt på eget initiativ.  

Det må ikke forveksles med hva IMDi kaller avtalt selvbosetting: Dette er en ordning for de flyktningene som ikke har fått tildelt bosettingskommune, og som har funnet en bolig gjennom privat leiekontrakt. De tar kontakt med kommunen, og det inngås en avtale mellom kommunen og IMDi før kommunen godkjenner kontrakten. Personer som bosettes gjennom avtalt selvbosetting inngår i kommunens antall som bosettes og utløser integreringstilskudd: Bosetting av flyktninger som finner bolig på egen hånd. 

Tilgang til IMDinett 

All samhandling om bosetting og bosettingsforberedende arbeid foregår i IMDinett, som er det digitale samhandlingsverktøyet som benyttes. Dersom din kommune ikke har tilgang til IMDinett, må dere først ha en kommuneadministrativ bruker. Dette er en ansatt i kommunen som har tilgang til å opprette nye brukere og tildele roller til kommunens brukere. På denne siden finner du skjema for å opprette ny kommuneadministrativ bruker, og oversikt over de ulike rollene og hva de gir tilgang til: Tilgang og pålogging til NIR og bosetting samt IMDi Tilskudd. Informasjonen i IMDinett er tilgangsstyrt, og hva du ser og hvilke oppgaver du kan utføre avhenger av hvilken rolle du har.  

Besvare fordelinger og sende inn henvendelser i IMDinett 

IMDi vil presentere aktuelle flyktninger for bosetting i kommunen gjennom IMDinett, også kalt fordeling. Kommunen vil da ha tilgang til å se anonymisert informasjon om flyktningen før fordelingen skal besvares. Fordelingen skal besvares så snart som mulig, og som regel innen en uke etter fordelingen.  

I IMDinett kan kommunen også legge inn ledige boliger kommunen har tilgjengelig, sende henvendelser til IMDi og ha oversikt over kommunens bosettinger. Brukerveiledninger for IMDinett finnes her: System for bosetting og bosettingsforberedende arbeid. 

Fremskaffing av bolig og bosettingsarbeid

Det er kommunen som må fremskaffe bolig. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvilke boliger som er egnet for bosetting av flykninger. Det kan være både private og kommunale boliger. Kommunen kan legge inn ledige boliger i IMDinett under Innmeldinger. Da blir de synlige for IMDi i bosettingsarbeidet.  

Kommunen kan også tillate det som kalles avtalt selvbosetting. Se også informasjon over om de som skal bosettes: Bosetting av flyktninger som finner bolig på egen hånd. 

Noen personer bor også allerede privat i kommunen når de får innvilget opphold, og må da søke om bosetting med offentlig hjelp før de kan bosettes i kommunen: Privatboende. 

Hjerterom - bolig til leie er en tjeneste fra finn.no som gjør det enklere for utleiere, kommuner og flyktninger å finne og hjelpe hverandre.

Kontakt med frivillige og andre ressurspersoner i egen kommune 

Det er mange som ønsker å bistå nyankomne flyktninger. Det kan være hensiktsmessig for kommunen å skaffe seg oversikt over aktører som kan være en god støtte i forbindelse med bosetting og integrering av flyktninger.  

KS har utarbeidet seks råd til samarbeid med frivilligheten Flyktningsituasjonen og frivilligheten - KS. Se også IMDis Bruk av lokale ressurspersonar med innvandrarbakgrunn i informasjonsarbeidet under koronapandemien som gir tips til kommuner om hvordan en kan rekruttere hjelpere. 

Kontakt med IMDi 

IMDinett er fellesbetegnelsen på IMDis digitale verktøy for bosetting, tilskudd og NIR. Alle henvendelser til IMDi angående bosetting, norsktilskudd og bruk av Nasjonalt Introduksjonsregister skal gå via denne portalen: Innlogging til IMDis digitale tjenester. 

Epostadressen til vårt postmottak er post@imdi.no. Dersom du trenger bistand og trenger å komme i kontakt med oss på telefon: 40 00 19 60 

Her svarer ansatte som jobber med bosetting på dine spørsmål. Vi ber om at du forsøker å finne svaret på våre nettsider før du ringer til oss.  

Tilskuddsordninger

Integreringstilskudd 

Personer som kommunen bosetter gjennom avtale mellom kommunen og IMDi (bosetting med offentlig hjelp) utløser integreringstilskudd. IMDi har i løpet av 2021 digitalisert denne tilskuddsordningen.  Det er ikke lenger nødvendig å søke integreringstilskudd for personer som er bosatt etter 1.1.21. Det vil si at personer som er bosatt etter avtale og har fått registrert sin adresse i folkeregisteret, automatisk kommer med på neste terminutbetaling av integreringstilskudd.  Tilskuddet utbetales direkte til kommunen: Integreringstilskot. 

Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger med flere 

Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger m.fl. utløser særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger m.fl. Denne tilskuddsordningen er også digitalisert i løpet av 2021 og derfor er det ikke nødvendig å søke dette tilskuddet.  

Tilskuddet utbetales direkte til kommunen: Tilskot for einslege mindreårige flyktningar med fleire. 

Ekstratilskudd (tidligere "Tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker") 

Kommunene kan søke tilskudd hvis de bosetter personer med alvorlig nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne, alvorlige rus- eller adferdsproblemer. Tilskuddet skal dekke ekstraordinære utgifter som følger av personens hjelpebehov. Tilskuddet er øremerket og følger den enkelte personen. Tilskudd 1 er et engangstilskudd som kan gjelde første eller andre bosettingsår. Tilskudd 2 er et større tilskudd som kan utbetales årlig i inntil fem år etter bosetting. 

Tilskuddet utbetales direkte til kommunen: Tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker. 

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 

Tilskuddet utbetales automatisk til kommuner og fylkeskommuner for voksne innvandrere som har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 

Ser detaljert info: Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. 


IMDi har mange tilskuddsordninger som kommuner, fylkeskommuner, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner kan søke. Mer info om de spesifikke tilskuddene på våre sider:
Tilskudd. 

Introduksjonsprogram og språkopplæring for flyktninger fra Ukraina

Personer som har rett til introduksjonsprogram – flyktninger fra Ukraina

Trinn for introduksjonsprogram for flyktninger fra Ukraina – personer med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse

Stortinget har vedtatt midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse. 

1. Kompetansekartlegging

Personer som ønsker å delta i introduksjonsprogram har rett til å gjennomføre kompetansekartlegging etter bosetting i en kommune, med mindre personen har gjennomført kompetansekartlegging før bosetting.

Plikten til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting gjelder ikke for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34. Personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, har rett til kompetansekartlegging etter bosetting. For flyktningene er gjennomføring av kompetansekartlegging kun en rett, og ikke en plikt.


2. Karriereveiledning

Flyktninger som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34, det vil si kollektiv beskyttelse, har rett, men ikke plikt, til å gjennomføre karriereveiledning.

Det er fylkeskommunen som skal sørge for tilbud om karriereveiledning.

Karriereveiledning kan gjennomføres før bosetting, rett etter bosetting, eller etter hvert som behovet oppstår.

Karriereveiledningen skal kunne foregå i gruppe. Det er ikke et krav at karriereveiledning av flyktninger med kollektiv beskyttelse som gjennomføres av fylkeskommunen, må føre til en anbefaling om arbeid eller utdanning for den enkelte.


3. Forenklet integreringsplan

For personer med kollektiv beskyttelse som skal delta i introduksjonsprogram, skal kommunen sammen med deltakeren utarbeide en forenklet integreringsplan.

Planen skal minst inneholde en oversikt over:

  • deltakerens sluttmål for programmet
  • programmets varighet og innhold
  • elementene i programmet og

Deltaker skal få informasjon om klagemuligheter

  • sluttmål og norskmål
  • omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap
  • programmets varighet og innhold

For personer med kollektiv beskyttelse stilles det ikke krav om:

  • at når kommunen fatter vedtak om tildeling av introduksjonsprogram, må kommunen samtidig utarbeide en integreringsplan.
  • at forenklet integreringsplan skal utformes på bakgrunn av gjennomført kompetansekartlegging og karriereveiledning.
  • at det skal begrunnes i integreringsplanen hvilke arbeids- eller utdanningsrettede elementer som er valgt, og hvordan disse vil styrke den enkeltes mulighet for deltagelse i yrkeslivet.
  • at deltakere i introduksjonsprogram skal ha én samlet integreringsplan for deltakelse i introduksjonsprogram og opplæring i norsk. (Det er likevel mulig å utarbeide én samlet plan dersom det er mest hensiktsmessig i enkelte tilfeller).

4. Innhold i introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogram for flyktninger med kollektiv beskyttelse minst skal inneholde:

  • Arbeids- eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud
  • Deltakere som har barn under 18 år, skal delta på kurs i foreldreveiledning

Kan inngå i programmet, men er ikke et krav:

  • Hurtigspor, med mål om lønnet arbeid
  • Lønnet arbeid
  • Karriereveiledning
  • Kurs i livsmestring
  • Opplæringen i samfunnskunnskap

5. Sluttmål

Følgende bestemmelser gjelder for ukrainske flyktninger som skal delta i introduksjonsprogram for fastsettelse av sluttmål og varighet:

  • Sluttmålet for deltagere under 25 år som ikke har minimum utdanning på videregående nivå fra før, skal som hovedregel være fullført videregående opplæring. Programmet skal vare mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil ett år. Har deltageren andre sluttmål enn fullført videregående opplæring, skal programmet vare mellom tre måneder og to år og kan forlenges med inntil ett år.
  • Sluttmålet for deltagere som er 25 år og eldre som ikke har minimum utdanning på videregående nivå fra før skal være at den enkelte kommer i arbeid eller fullfører deler av eller hele grunnskolen eller videregående opplæring. Programmet skal vare mellom tre måneder og to år og kan forlenges med inntil ett år. Har deltageren sluttmål om fullført videregående opplæring, skal programmet vare mellom tre måneder og tre år og kan forlenges med inntil ett år.

Introduksjonsprogrammet kan bare forlenges hvis det er grunn til å forvente at deltageren vil oppnå sitt sluttmål med en forlengelse.

Programmet avsluttes ved oppnådd sluttmål eller varighet.

Godkjent permisjon legges til programmets varighet. Kommunen bør i samarbeid med andre aktører legge til rette for at deltagere som ikke oppnår sitt sluttmål innenfor programtiden unngår avbrudd i kvalifiseringen.

6. Introduksjonsprogrammets varighet

Programmets varighet vil variere ut fra hvilket sluttmål som settes for deltakelsen.

Varigheten av programmet differensieres ut fra hvorvidt den enkelte har utdanning på videregående nivå fra før eller ikke.
Dette innebære at man skiller mellom personer som minimum har utdanning på videregående nivå fra før, og de som ikke har det.

  • Personer som har utdanning på videregående nivå fra før, skal ha rett til et program med varighet på inntil seks måneder, med mulighet for forlengelse i inntil seks måneder.
  • Personer som har ikke utdanning på videregående nivå fra før, skal ha rett til et program med varighet på inntil to år, med mulighet for forlengelse i inntil ett år. For deltakere som har sluttmål om fullført videregående opplæring, kan programmet vare i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i inntil ett år.

7. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Personer som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring i norsk. Personene har ikke rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap.

Retten til opplæring i norsk gjelder i ett år fra oppstartstidspunktet. Deltagere i opplæringen bør oppnå et minimumsnivå i norsk. Plikten til å avlegge prøver gjelder ikke. Kommunen skal likevel sørge for at deltagerne får mulighet til å avlegge gratis avsluttende prøve i norsk.

Kommunen skal, samtidig som det treffes vedtak om opplæring i norsk, utarbeide en norskplan. Norskplanen skal inneholde deltagerens norskmål, omfanget av opplæringen og klagemuligheter.

8. Introduksjonsprogram på deltid

Flyktninger med kollektiv beskyttelse som er i målgruppe for deltakelse i introduksjonsprogram kan delta i program på deltid.


9. Vedtak om introduksjonsprogram

Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram til innvandrere som har rett til å delta i introduksjonsprogram så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller krav om program fremsettes.

IMDi vil publisere nye maler for vedtak om tildeling av introduksjonsprogram med hjemmel i midlertidig lov etter at midlertidig lov er vedtatt.


10. Introduksjonsstønad

Deltagere i introduksjonsprogram har rett til introduksjonsstønad.


11. Registrere deltakelse i NIR

Kommunen har plikt til å registrere vedtak og deltagelse for personer som er omfattet av enten integreringsloven eller introduksjonsloven i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger. Registrer deltakelse i introduksjonsprogrammet


12. Integreringskontrakt

Det skal ikke utarbeides en integreringskontrakt for flyktninger som har kollektiv beskyttelse.


Aktuelle ressurser

Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak): Prop. 107 L (2021–2022) (regjeringen.no)

Personer som har rett og plikt til introduksjonsprogram

Her er trinn kommunen følger når person som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram skal starte i programmet. De samme trinn gjelder også for personer kommunen velger å tilby introduksjonsprogram som er i rettighetskategorien «kan tilbys program». Disse trinnene benyttes ikke for ukrainske flyktninger som tildeles introduksjonsprogram med hjemmel i midlertidig lov (lov 35).

Kompetansekartlegging

Personer som skal delta i introduksjonsprogram har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging etter bosetting i en kommune, med mindre personen har gjennomført kompetansekartlegging før bosetting. Les mer om kompetansekartlegging.

Karreiereveiledning

Personer som er i målgruppen for introduksjonsprogrammet har rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning. Det er fylkeskommunen som skal sørge for tilbud om karriereveiledning. Les mer om karriereveiledning.

Integreringsplan, norskplan og integreringskontrakt

Kommunen skal sammen med deltakeren utarbeide en integreringsplan. Planen skal inneholde en oversikt over sluttmål og norskmål, omfanget av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, programmets varighet og innhold. 

Kommunen og personen skal samtidig som det utarbeides en integreringsplan inngå en integreringskontrakt. 

Les mer om integreringsplan, norskplan og integreringskontrakt.

Sluttmål og varighet

Sluttmål for introduksjonsprogrammet oppføres i det første vedtak om tildeling av introduksjonsprogram.

 

Dette innebærer at kompetansekartlegging må være gjennomført før det første vedtaket blir fattet.

 

Les mer om sluttmål og varighet.

Omfang og innhold i introduksjonsprogrammet

Programmet skal være helårlig og på fulltid.

Deltakere i introduksjonsprogrammet skal gjennomføre flere obligatoriske elementer i løpet av programmet.

Les mer om omfang og innhold i introduksjonsprogrammet

Maler for vedtak introduksjonsprogram

Kommunen skal treffe vedtak om og sørge for oppstart av introduksjonsprogram til innvandrere som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting eller krav om program fremsettes, se maler for vedtak introduksjonsprogram

Introduksjonsstønad

Deltagere i introduksjonsprogram har rett til introduksjonsstønad.

Registrer deltakelse i introduksjonsprogrammet

Kommunen har plikt til å registrere vedtak og deltagelse for personer som er omfattet av enten integreringsloven eller introduksjonsloven i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger.

Aktuelle ressurser

For utfyllende informasjon og veiledning som er relevant for planlegging og gjennomføring av introduksjonsprogrammet samt informasjon om opplæring i norsk og samfunnskunnskap:

Personer som har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Her er trinn kommunen kan følge for personer som har rett og/eller plikt skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Den lovregulerte norskopplæringen skal komme i gang så raskt som mulig, gjerne i kombinasjon med formell kvalifisering som grunnskole og videregående opplæring. Avhengig av bakgrunn, skal opplæringen støtte oppunder den enkeltes kompetansebehov.

Disse trinnene benyttes ikke for ukrainske flyktninger som tildeles introduksjonsprogram med hjemmel i midlertidig lov (lov 35).

Opplæring før bosetting

Informasjon kommer senere. Siden oppdateres fortløpende.

Opplæring etter bosetting

Kommunene skal sørge for tilbud om opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer i målgruppen for både integreringsloven. Kommunen må også sørge for å informere om ordningen. Ansvaret for å sørge for opplæringen er delt mellom kommunen og fylkeskommunen. Opplæringen skal starte så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller etter at krav om opplæring blir fremsatt.

Registrering i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR)

Kommunen har plikt til å registrere vedtak og deltagelse for personer som er omfattet av integreringsloven i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Opplysningene skal registreres innen to måneder etter at de foreligger. Les om registrering i NIR etter integreringsloven - norsk og samfunnskunnskap.

Informasjonsbrev om opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven

Her kan du laste ned informasjonsbrev om opplæring i norsk og samfunnskunnskap på flere språk. Merk: Brevet sendes ikke til deltakere i introduksjonsprogram.

Aktuelle ressurser

For utfyllende informasjon om opplæring i norsk og samfunnskunnskap:

Slik bestiller og bruker du tolk

Ofte vil man ha behov for å benytte tolk i arbeidet med å bosette flyktninger. Her kan du lese om tips og råd når du skal bestille og bruke tolk.   

 

Fant du det du lette etter?